Oh! City!

Om billedkunstner Gro Petersen

Av Marianne S. Gathe, kunsthistoriker

Gro Petersen (f. 1974) arbeider med fotobasert billedkunst.  Sammenføyningen av fotografi, tegning og maleri utgjør en dynamisk billedstruktur som ved første øyekast skaper en undring og interesse hos betrakteren om teknikaliteten i billedprossessen. At Gro Petersen ofte benytter aluminiumsplater som grunnmatriale for sine arbeider skaper i tillegg en slags metallisk realisme i arbeidene som kan forveksles med en kjølig distanse, men som snarere skaper en nødvendig motstand for betrakteren; en nødvendig motstand som i friksjon med Gro Petersens ofte gjenkjennelige motivkrets er med på å forme et billedlig historieverk som inngir betrakteren med noe trygt og utrygt i samme blikk.

Roland Barthes omtalte fotografiet som øyeblikkets død, som et fryst moment av et foralltid tapt tidspunkt. Barthes forklarte det slik at et fotografi ikke er et bilde av det som er, men heller et bilde av det som var. Derfor blir et fotografi et bilde av det som ikke lenger er. Slik blir fotografiet ikke en verifisering av virkeligheten, men en påminnelse om at verden er i konstant endring. Barthes definerte det avfotograferte øyeblikket som et punktum i historien. Ett før-og-etter moment. I Gro Petersens dekonstruerte fotomatriale kan vi kjenne oss igjen i denne stream of consciousness-aktige tilstanden av nye hendelser og nye realiteter. Vi kan minnes det foregående, men minnet representerer, som fotografiet, en skjør og noen ganger uendelig trist visshet om at alt er forgjengelig. Memento mori.

Serien Langdistansesamtale fra 2007 er en signatur for hennes kunstnerskap til nå. Disse arbeidene var inspirert av filmen Smoke, hvor det ble tatt ett fotografi på samme tid, av det samme gatekrysset hver dag. Petersen snudde litt på det, og tok et fotografi kl. 22.00 i 13 byer i 10 land beliggende omkring Østersjøen iløpet av 3 uker. Ved å “hente ut” kveldstemningen i disse urbane miljøene på nøyaktig samme tidspunkt hver kveld dissekerte Petersen byen som urban tilstand, og undersøkte dens beskaffenheter og dens ulikheter. Petersen utnyttet til fulle det fotografiske punktums muligheter i dette prosjektet og “visket” nærmest frem det avfotograferte bymiljøets struktur med sitt særegne håndverk. Byen fremstår for mange som et voldsomt og støyende nettverk av gatekryss og fremmede mennesker, men i Gro Petersens Langdistansesamtale finner vi snarere et stillfarent og melankolsk punkt som representerer urbanitetens velde: Oh! City! Thou art mighty, yet tender. (Sitat fra grafitti sprayet på asfalten i Glasgow, 2005. Nå antakelig visket ut av vær og vind.)

I Gro Petersens arbeider fremover kan vi håpe på at hun fortsetter sin nesten kirurgiske kunstneriske punktundersøkelse av situasjoner, hendelser og urbane miljøer for å avdekke og omkonstruere et øyeblikk fra noe flyktig til noe varig.